Hvordan beholde en normal og sunn kropp gjennom hele livet

Even Thorbergsen

01.11.2024

Mennesker har i tusenvis av år sultet fordi det krevde mye innsats å samle bær, knoller og urter eller å felle dyr for å spise. Ettersom evolusjonen av vår art går langsomt, er vi derfor fortsatt tilpasset å leve på et minimum av mat uten at dette normalt plager oss nevneverdig. De siste 50 år har vi derimot levd i en overflod av mat, noe vi ikke er tilpasset, og dette har derfor gitt oss helsemessige utfordringer.

Hvis vi skal bibeholde en noenlunde normal kropp gjennom hele livet, må vi lære oss å tåle regelmessig å være sulten. Det er heldigvis slik at hvis vi begrenser inntaket av mat og styrer unna den mest usunne maten, venner kroppen seg fort til dette. Her gjør vi oss nytte av vårt indre steinaldermenneske. Det er derfor verken farlig eller spesielt ubehagelig å være sulten, bare uvant de første dagene og ukene vi prøver.

Nyere forskning viser faktisk at kroppen har svært godt av å sulte, under forutsetning av at man ikke overdriver i anorektisk retning. Begrensning av matinntak, eller faste som man gjerne kaller det, frigjør energi slik at steinalder-mennesket i oss klarer «dra ut å samle eller jakte på mat». Faste og god nattesøvn gjør at kroppen, og viktigst av alt hjernen, renses for slaggstoffer. Dette er viktig blant annet for å unngå Alzheimer og andre nevropatologiske tilstander (sykdommer i hjernen) når vi blir eldre. Og vi unngår å utvikle diabetes (sukkersyke).

Denne artikkelen er skrevet på basis av egne observasjoner samt gjennomhøring av diverse YouTube-videoer og er en legmanns sammenstilling. Motivasjonen har vært å lete etter muligheter for å bremse eller reversere forfatterens Parkinsonisme, og ev. dele denne kunnskapen med andre. Det må sies at noen av utsagnene i artikkelen kan ha et usikkert vitenskapelig grunnlag. På den andre siden er det ting som tyder på at næringsmiddelindustrien og legemiddelindustrien har brukt penger på å påvirke de vitenskapelige institusjonene til å skrive fordelaktig om sine produkter, omtrent slik tobakksindustrien gjorde det for snart 100 år siden. Dette gjelder spesielt de nye kostholdsrådene for ca. 50 år siden som medførte et mindre konsum av fett og snikinnført økt bruk sukker, samt legenes symptombehandling av sine pasienter istedenfor å se etter fundamentale sykdomsårsaker.

Fasting av type 12-18 (to måltider mellom 12:00 og 18:00 og smakstilsatt vann mellom 18:00 og 12:00 ble anvendt av forfatteren og resulterte i en vektreduksjon på 6 kg den første måneden. Målet om 10 kg samlet reduksjon ble nådd etter 2,5 måned. Inntak av mat anbefales å følge noen allmenne prinsipper:

  1. Du trenger ikke spise før du er sulten og du bør slutte å spise når du er «usulten». Prøv å overse den første følelsen av sult. Vent til sulten melder seg for andre eller tredje gang. Vent gjerne til du kan spise sammen med andre om du bor i et fellesskap. Det at du føler deg slapp trenger ikke være mangel på mat til kroppen, det kan like gjerne være det motsatte at kroppen aldri får en pause fra mottak av mat fordi man spiser for ofte.
  2. Aldri spis deg stappmett. Planlegg hvor mye du ønsker å spise. Lag de brødskivene du skal spise før du spiser noen av dem. Forsyn deg en gang med middagsmat slik at du ser hvor mye du er i ferd med å spise. La grytene bli stående på komfyren, ikke flytt dem til spisebordet, for da blir det for enkelt og for fristende å forsyne seg flere ganger. Tygg maten godt før den svelges. Legg fra deg spiseredskapene mellom hver munnfull.
  3. Når du spiser, ha fokus på det. Unngå å gjøre ting som krever oppmerksomhet, som å lese, se på TV, høre på fengende radioprogrammer. Gjør ting som setter ned spisehastigheten slik som å spise sammen med andre der du er aktiv i samtalen. Den nevnte underholdningen kan heller brukes som belønning for ikke å spise, tross sultfølelse. Når du blir sulten, gjør noe morsomt eller nyttig i stedet for å spise. Før du tillater deg å spise, gjør gjerne unna noe husarbeid eller en annen kjedelig oppgave som du uansett må utføre senere på dagen.
  4. Begrens antall måltider til to eller tre per dag. Ikke spis for seint, helst ikke de fire siste timene før du legger deg. Sørg for alltid å ha drikke tilgjengelig. Dette bør være vann, ev. tilsatt 10 % presset sitron eller liknende. Ikke drikk de siste to timene før du legger deg, det kan forstyrre nattesøvnen med unødvendige ekstra dobesøk, spesielt i høy alder.
  5. Spis grønnsaker sammen med annen mat, der grønnsakene bør utgjøre minst halvparten av vekta. Gode grønnsaker er grønnkål, brokkoli, hodekål, rosenkål og blomkål. Spesielt gunstig er surkål og avokado. Grønnsakene kan spises rå eller lettkokt (2-3 min.) i vannbad eller mikrobølgeovn. Det er gunstig om du varierer typene grønnsaker fra dag til dag eller alltid bruker en sammensatt grønnsakblanding. Du kan gjerne krydre maten. Sunne kryddere er spesielt kanel og gurkemeie. Et anbefalt sausprodukt er pesto som er moset hvitløk, basilikumfrø og pinjekjerner i olivenolje. Vurder derimot å spise mindre karbohydrater som brød, poteter, pasta og ris. Periodevis kan de unngås helt. Også sopper kan være gunstige mattilskudd. Her anbefales spesielt piggsvinsopp.
  6. Inntak av sukker må begrenses mest mulig. Unngå mat med mye sukker. Avstå fra å tilsette ekstra sukker. Med sukker mener vi som regel sukrose (både i planter og som handelsprodukt). Sukrosemolekylet er en løs kopling av et molekyl av druesukker (glukose) og et molekyl av fruktsukker (fruktose). Fruktsukker er en gift for kroppen på linje med alkohol. De forbrennes på samme måte (i leveren), bare første trinn er forskjellig.
  7. Unngå planter som inneholder mye lektiner. Dette er stoffer som beskytter planter mot å bli spist av insekter mm. Lektininnholdet reduseres gjennom koking, spesielt trykkoking.
  8. Prøv i størst mulig grad å styre unna mat som er industrielt bearbeidet. Spis i stedet næringsmidler i den form de er hentet fra naturen. Sukkerprodukter som jus og brus bør unngås helt. Variantene med kunstige søtningsstoffer er ikke særlig bedre enn dem med sukker fordi smaken lurer hjernen til økt utskilling av insulin som ikke trengs i disse tilfelle.
  9. Mangelsykdommer som skjørbuk var vanlig blant sjømenn ut på 1800-tallet før en fant ut at det skyldtes et ensidig kosthold uten innhold av C-vitaminer. I dag unngår vi det meste av slikt om vi spiser variert. Men noen mangler er ganske vanlige også i våre dager. Det som trekkes mest frem er D-vitaminer som er avgjørende for produksjon av serotonin i tarmen og i hjernen. Her er mørkhudede som bor langt mot nord på vinterstid spesielt utsatte. Magnesium er nødvendig for produksjonen av energibæreren ATP i mitokondriene.
  10. Tarmfloraen i tykktarmen er kjempeviktig for hele kroppen. Dette såkalte mikrobiomet (samlingen av mikroorganismer) i tarmen består av mikrober av type bakterier, sopp og virus av mange tusen ulike arter. Mange av disse har vi hatt et samliv (symbiose) med oss lenge før vi kunne kalle oss mennesker. Det totale antall mikrobe-individer er høyere enn antall menneskeceller i hele kroppen, de er bare mindre i størrelse og veier derfor rundt 1 kg. Hvert menneske har sin miks av arter. Hvis vi skal bibeholde en god helse og noenlunde normal kropp gjennom hele livet, må vi spise riktig slik at den velgjørende del av tarmfloraen har gode levebetingelser. Den aktuelle miksen påvirker helsen til folk, spesielt hvis en spiser feil mat. Dersom vi spiser et variert utvalg av grønnsaker som tilfører tarmen diverse fibervarianter, er dette ofte en hjelp til god helse. I motsatt fall kan vi få en «tykktarm som lekker» ut i bukhulen. Dette er krevende for vårt immun-forsvar og kan derfor gi «fatigue» pga. overbelastning.
  11. Arven fra foreldre er mer kompleks enn vitenskapen tidligere har vært klar over. Forskning viser at det ikke bare er eget genom, dvs. de menneske-genene vi via befruktning arver fra våre foreldre, som danner grunnlaget for helsen vi får som egne individer. Vel så viktig er tarmfloraen vi får overført fra vår mor gjennom fosterliv, naturlig fødsel samt amming, og hvordan vi opprettholder denne floraen gjennom den maten vi spiser. Også munnhulefloraen som arves fra foreldre og deles med ev. partner har betydning for helsen.
  12. Trening er viktig, men du trenger ikke nødvendigvis trene hver dag, ja det kan enda til være usunt om du overdriver, spesielt oppi alder. Du må la kroppen restituere mellom hver gang, typisk tre ganger i uka. Utfør et antall korte, men intense økter, både kondisjon og styrke. Det anbefales 4 minutter belastning først og så 4 minutter hvile. Hold på i 30 – 60 minutter hver av de dagene du trener. Det er om å gjøre å la hjertet får kjørt seg helt opp mot makspuls (ca. 220 – alder). Går du på betablokker, blir pulsen mer begrenset. Om du går tur, gå så fort at du blir andpusten. Fart er bedre enn distanse.
  13. Fasting er å la være å spise i deler av døgnet eller deler av uka. Fasting anbefales for de fleste mennesker som har normal matlyst, men gjennomføres i samråd med lege. Den kan utføres på ulike måter der det vanligste er å ha en bestemt periode i døgnet (4-10 timer) da du tillater deg å spise (bare ikke for seint på dagen). Resten av døgnet drikker du bare vann, ev. med en svak smakstilsetning fra frukt, bær eller grønnsaker, f. eks. presset appelsin, sitron eller grapefrukt, ev. jus. Fasteperioden bør helst inkludere nattesøvnen. 6-18 heter fasten der du spiser i 6 timer, f. eks. mellom kl. 12 og 18 (passende med lunsj og middag). Resten av døgnet, dvs. i 18 timer faster du. Du kan i starten alternativt spise mellom 12 og 20 eller mellom 10 og 18. Det er også mulig å faste f. eks. to hele døgn i uka og spise som normalt resten av uka (5-2). De periodene du spiser må det være med sunne matvarer og normale mengder, ref. starten av artikkelen.
  14. Hvis du er overvektig og står i fare for eller allerede har fått aldersdiabetes (type 2), kreves en ekstraordinær innsats for å komme tilbake til en normal kropp. Noe av det viktigste du kan gjøre da er å starte et fasteregime. Når du har nådd ønsket vekt, kan regimet trappes ned, men fasting i noen utstrekning anbefales resten av livet.
  15. Vann er essensielt for kroppen, men ikke overdriv inntaket. Normalt holder det med 2-3 liter per døgn som bør fordeles ganske jevnt over døgnet og gjerne utenom måltidene. Overskrides mengden, blir saltene av kalsium og kalium vasket ut og stoffskiftet kommer i ubalanse.
  16. Fett, eller mer spesifikt fettsyrer, inneholder molekyler som består av et glyserol-hode av hydrogen- og oksygenatomer samt en hale av hydrokarboner (bare karbon- og hydrogen-atomer). Fettforekomster har som regel en miks av ulike typer fettmolekyler. Disse adskiller seg på hvor lang halen er og hvilken type bindinger de har mellom karbonatomene. Dersom de bare har enkeltbindinger, kalles de mettet fett. Dersom de har en eller flere dobbeltbindinger, kalles de umettet fett.
    Det råder mye forvirring rundt disse to hovedtypene fett, hva som er gunstigst eller farligst helsemessig. Men saken er at vi trenger begge typer, bare mengden er riktig. Mettet fett er det beste fettet for energitilførsel fordi det er mest stabilt for lagring. Men vi trenger også en passe porsjon umettet fett primært som byggemateriale for nye celler.
    Omega-3 fra fisk og Omega-6 fra planter er nødvendige kilder av umettet fett, bare pass på at det er noenlunde balanse mellom disse to. Umettet fett må imidlertid passes godt på, som å lagre det kaldt og mørkt. En tredje form er transfett som er ultrastabilt og ikke engang kan forbrennes av kroppen, og derfor er blitt forbudt i mat.

    17. Noen viktige helserelaterte begreper

    Mer detaljerte spiseråd eller ønske om å forstå bedre hvordan maten håndteres i kroppen kan hentes ved søk på nettet (blant annet YouTube). Søk på:

    Til ettertanke: Robert Lustig: «Sukker forgifter våre mitokondrier. Inntak av sukker virker derfor mot sin hensikt og gjør deg slapp».

    Anbefalte YouTube-videoer:

Warning: fopen(counter.txt): Failed to open stream: No such file or directory in /customers/f/6/6/frigosoft.no/httpd.www/index.php on line 103 Could not open the file